Produksjon av elektrolysører skal tidobles innen 2025

Torsdag 5. mai, møttes Kommisær for det indre markedet, Thierry Breton og en rekke elektrolysørprodusenter for å signere en felles erklæring om å oppskalere produksjonen av elektrolysører i Europa. I erklæringen heter det at produksjonen av elektrolysører skal tidobles for å møte Europas hydrogenbehov. Blant de undertegnede er John André Løkke, administrerende direktør for norske NEL Hydrogen.

Et nytt energimarked

Oppskaleringen er et resultat av et dystert bakteppe. EUs energiplan, REPowerEU, ble lansert noen dager etter Russlands invasjon av Ukraina. Her skisserer Unionen hvordan Europa skal bli uavhengig av russisk olje og gass. Både grønt og blått hydrogen trekkes frem som gode alternativer til den russiske petroleumen. (Grønt hydrogen produseres med elektrisitet gjennom elektrolyse, og blått hydrogen produseres med enten kull, olje eller gass, men fanger og lagrer CO2’en for å unngå karbonutslipp.)

Elektrolyse og elektrolysør?

Elektrolyse er en prosess som bruker elektrisk energi til å spalte vann til hydrogen og oksygen. Dersom elektrisiteten kommer fra fornybare kilder, vil produksjonen av hydrogen være helt utslippsfri – man sitter altså igjen med grønt hydrogen. Apparatet man bruker til elektrolyse kalles en elektrolysør.

For å oppskalere produksjonen av grønt hydrogen er det avgjørende at man har nok elektrolysører. Erklæringen trekker frem tre flaskehalser som i dag hindrer produksjonen av elektrolysører; (I) et ufullstendig regulatorisk rammeverk; (II) dårlig tilgang på finansiering og; (III) svake verdikjeder og materialmangel. Kommisjonen og næringslivspartene tar for seg hvert hinder, for så å presentere konkrete løsninger.

Nytt regulatorisk rammeverk

Dagens hydrogenmarked er volatilt og usikkert, men krav til hydrogenproduksjon – enten det er fra EU eller medlemsstatene – vil kunne gjøre markedet mer stabilt og forutsigbart. Europakommisjonen forplikter seg dermed til å presentere og forsvare ambisiøse produksjonsmål for Europaparlamentet og Rådet.

Grønt hydrogen krever også rimelig fornybar energi og økt elektrolysørproduksjon. Regulering må dermed bidra til å øke tilgang på fornybar energi. I tillegg må titler som «fornybart» eller «grønt» bare forbeholdes til hydrogen som produseres av fornybare energikilder.

Oppgraderinger av infrastruktur er nødvendig for å levere grønt hydrogen til forbrukere. Økt lagringskapasitet vil gjøre hydrogentilbudet mer forutsigbart, og deretter stabilisere hydrogenmarkedet. Erklæringen peker på at dagens konsesjonsprosesser er tidkrevende og ineffektive. Av den grunn oppfordres medlemslandene til å gi høy prioritet til konsesjoner for utbygging av infrastruktur til grønt hydrogen.

Økt tilgang på finansiering

Hydrogensektoren har lenge hatt problem med å innhente tilstrekkelig finansiering. Finansieringsunderskuddet skyldes angivelig usikkerhet i fremtidens hydrogenbehov.

Kommisjonen vil dermed sørge for at elektrolysørprodusenter kan søke om flere midler i den tredje utlysningen for storskala prosjekter under EUs innovasjonsfond (ventet høsten 2022). Næringslivspartene forplikter seg på sin side til å levere søknader av høy kvalitet, som tydelig adresserer EUs miljøsatsinger og ambisjonene i REPowerEU.

Et mindre rigid statsstøtteregelverk trekkes også frem som en løsning på finansieringsunderskuddet. I dag kan hydrogenprosjekt få godkjent statsstøtte fra instrumenter som ‘Important Projects of Common European Interest’ (IPCEI), ‘Climate, Environmental protection and Energy Aid Guidelines’ (CEAAG) og General Block Exemption Regulation (GBER).

Kommisjonen gjør det tydelig at behandlingen av notifisering av statsstøtte skal få høy prioritet, og vurderes fortløpende. Næringslivspartene understreker samtidig at prosjekter som søker statsstøtte vil sammenfalle med EUs energi- og klimamål, slik at Kommisjonen kan forholde seg til kvalifiserte søkere. Prosjektsøkere skal også kunne ta i bruk European Clean Hydrogen Alliance, for å legge til rette for hurtigere modning av prosjekter. I tillegg bekrefter Den Europeiske investeringsbanken (EIB) at grønt hydrogen blir et prioritert investeringsområde i årene fremover.

Differansekontrakter for utslippsreduksjoner (Carbon Contracts for Difference (CCfD)) og lignende ordninger blir også trukket frem som et verktøy for å stabilisere markedet. Denne type ordninger lar produsenter av fornybar elektrisitet inngå en avtalt innløsningspris med en statlig aktør. Dersom produsenten selger for mer enn den avtalte prisen, vil den statlige aktøren motta overskuddet. Hvis produsenten derimot selger for under avtalt pris, vil den statlige aktøren dekke mellomlegget.

Slike ordninger har i all hovedsak blitt brukt for å stimulere til økt produksjon av fornybar elektrisitet, men skal nå anvendes for å gi produsenter av grønt hydrogen større trygghet. Kommisjonen foreslår nå en lovendring som vil åpne for at Innovasjonsfondet kan gi støtte til prosjekter gjennom bruk av CCfD. Videre vil Kommisjonen også undersøke mulighetene for en CCfD-pilot for grønt hydrogen.

Integrerte forsyningskjeder

Det siste hinderet for storskala elektroløysproduksjon er mangelen på råvarer og europeiske forsyningskjeder. ‘European Clean Hydrogen Alliance’ varsler at de vil etablere et såkalt «Electrolyser Partnership». Partnerskapet har som formål å samle produsenter av elektrolysører og leverandører av råvarer for å sammen bygge robuste og integrerte verdikjeder.

Det er en økende etterspørsel etter råvarene som kreves, og prisen på disse har også steget betraktelig de siste månedene. Kommisjonen forsøker dermed å inngå råvare-partnerskap med land utenfor EUs indre marked. Samtidig vil produsentene støtte Kommisjonen i sitt arbeid, ved å selv jobbe for en integrert verdikjede. Innovative løsninger innen gjenbruk og resurseffektivitet vil også kunne redusere behovet for jomfruelige ressurser. Både Kommisjonen og produsentene forplikter seg til å øke investeringene i forskning, utvikling og innovasjon, blant annet gjennom Horisont Europa og Clean Hydrogen Partnership.