Ny rapport om kommuners deltakelse i EU-programmer

/i /av

På oppdrag fra KS har Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) utredet deltakelsen i og nytteverdien av EU-programmer for norske kommuner og fylkeskommuner. Utredningen har resultert i NIBR-rapporten EU-programmer: deltagelse og nytte for kommune­sektoren, som ble presentert den 10. november på et frokostmøte hos KS. Programtypene som Norge har adgang til og deltar i er Interreg, EØS-midlene og de såkalte sektorprogrammene. Deltakelsen i programmene har blitt kartlagt for periodene 2007–2013 (Sektorprogrammene og Interreg) og 2009–2014 (EØS-midlene). Alle fylkeskommunene deltok i Interreg og sektor­programmene og sju fylkeskommuner deltok i EØS-midlene, deriblant Hordaland. Her er noen tall som viser andelen av kommuner som deltok i EU-program i Vest-Norges Brussel­kontors medlemsfylker:

  • I Hordaland deltok 2 kommuner i Interreg, 18 i sektorprogram og 3 i EØS-midlene (Totalt deltakelse: 20 av 33 kommuner).
  • I Møre og Romsdal deltok 7 kommuner i Interreg, 7 i sektorprogram og 0 i EØS-midler (Totalt deltakelse: 11 av 36 kommuner).
  • I Sogn og Fjordane deltok 1 kommune i Interreg, 10 i sektorprogam og 1 i EØS-midler (Total deltakelse: 12 av 26 kommuner).

Til sammen deltok 62 prosent av norske kommuner. I sektorprogrammene deltok flest kommuner i Hordaland (18 kommuner, 55 prosent), det er bare i Akershus at det var en høyere andel av kommunene som deltok (68 prosent). Møre og Romsdal tilhører fylkene med lavest total deltakelse med 11 av 36 kommuner som hadde deltatt (Se rapporten, s. 46–48).

Rapporten kommer fram til at deltakelse i EU-program svært ofte faller sammen med allerede eksisterende planer og behov for kommunene. Resultatene av deltakelse i EU-programmene skal ha vært varierende, men rapporten viser at deltakelse ofte har resultert i organisatoriske endringer og kompetanseheving. Programdeltakelse skal også ha ført til økt kunnskap som igjen skal ha direkte påvirket innholdet i politikken i kommunene.

Utover å kartlegge deltakelse og nytteverdien av de ulike EU-programmene, går rapporten blant annet inn på hvordan man kommer med i prosjekter, hva som kjennetegner søknader som har fått gjennomslag og hvilke faktorer som kan hindre deltakelse.

Rapporten kan leses i sin helhet her.