Regionale perspektiv på den nye klimaavtalen
Klimaforhandlingene i Paris er over, og det som av mange kalles en god avtale var i boks lørdag 12. desember. 195 land har vedtatt en ny universell og juridisk bindende klimaavtale*. Vi har sett litt nærmere på reaksjonene fra noen av aktørene som arbeider for lokale og regionale interesser i Europa.
Rollen til byer og regioner blir spesifikt nevnt i den endelige avtaleteksten når det gjelder å håndtere klimaendringer, og dette blir naturlig nok godt tatt i mot blant lokale og regionale aktører. I følge CEMR, den europeiske organisasjonen for kommuner og regioner, er dette et viktig steg for å nå målet om 40 prosent reduksjon i klimautslipp innen 2030.
Talsperson for klima og energi i CEMR og bystyremedlem i Cambridge, Sian Reid, har uttalt at ”lokale myndigheter er i forkant når det gjelder å ta i bruk tiltak for å redusere klimaendringene og redusere de potensielt katastrofale konsekvensene for lokalsamfunn rundt om i verden. Og deres engasjement er derfor avgjørende når det gjelder å levere resultater etter COP21”. Videre sier Sian Reid at ”veien var lang og vanskelig. Men klimatoppmøtet i Paris har vist at lokale politikere er opptatt av å få til resultater, noe som demonstreres av at hundrevis av ordførere verden over har signert Parisdeklarasjonen. Vi har vist verdien av å utveksle våre historier og våre ambisjoner, og at vi er avgjørende for å lykkes på det internasjonale og nasjonale nivået”. Dette er de første skrittene i riktig retning, og i følge Reid er utfordringen nå, for framtiden, og av hensyn til framtidige generasjoner, å få denne avtalen til å fungere. Avslutningsvis sier Reid at de oppfordrer EU og nasjonale myndigheter til å samarbeide med lokale myndigheter for å nå forpliktelsene i avtalen ved å bidra med nødvendig verktøy og finansielle ressurser som trengs for å få jobben gjort.
Local Governments for Sustainability/ICLEI, en organisasjon som fremmer lokale initiativ og flernivåsamarbeid innen klima og hvor Bergen kommune er medlem, ønsker avtalen velkommen. ICLEI er fornøyd med at avtalen svarer til deres oppfordring om at nasjoner skal gjennomgå og oppdatere sine klimaforpliktelser hvert femte år, og mener dette vil beskytte de mest sårbare befolkningene og de minste statene som lider under klimaendringer de ikke selv har forårsaket. Generalsekretæren i ICLEI uttaler at ”Parisavtalen bekrefter engasjementet blant alle myndighetsnivå, og denne inkluderingen vil styrke makten til den globale koalisjonen som vil bygge en klimasikker og motstadsdyktig framtidig for lokalsamfunn over hele verden”. ICLEI mener likevel at nasjonene må få på plass ambisiøse planer for utfasing av ikke-fornybar energi, og at det må sendes sterke signaler om dette til industri og privat sektor.
Regionkomiteen har innrømmet at deres ambisjoner i forkant av møtet var for høye, og at de ikke ble innfridd. Regionkomiteen oppfordret før klimatoppmøtet nasjonale ledere om ikke å slippe ut karbon i atmosfæren etter 2050, og presset på for at EU skulle kutte klimautslipp med 50 prosent innen 2030 (sammenlignet med 1990-nivå). Komiteen ønsket også at klimaforhandlerne skulle bestemme seg for å utarbeide en handlingsplan for byer og regioner. Ingen av disse ble innfridd, men presidenten i Regionkomiteen Markku Markkula har uttalt at avtalen likevel gir håp for byer og regioner, og at to av de viktigste målene for komiteen ble oppnådd. For første gang anerkjenner en klimaavtale at lokale myndigheter har en rolle i kampen mot klimaendringene. Utviklede økonomier har også forpliktet seg til å bidra med 100 milliarder dollar hvert år etter 2020 for å støtte klimatiltak i utviklingsland. Markku Markkula sier at ”dette er viktige prestasjoner. Resultatet – en avtale om å holde klimaendringer godt under 2 grader, med et mål på 1,5 grader – er bedre enn mange trodde var mulig og gir et godt utgangspunkt for oss å bygge videre på”. Francesco Pigliaru, presidenten for Sardiniaregionen og leder for miljøkommisjonen i Regionkomiteen var derimot ikke fornøyd med utfallet og refererte spesifikt til at avtalen ikke inkluderer byer og regioner i styringssystemet for klimapolitikk, og mener dette vil redusere kvaliteten på politikkutformingen og implementering.
KS skriver også om Parisavtalen. Les artikkelen her.
*Avtalen inneholder ikke bindende mål, men alle verdens land skal selv melde inn hvor mye de planlegger å kutte i klimagassutslipp. Landenes klimamål blir ”frivillige” og ikke juridisk bindende (FN-sambandet). Avtalen vil tre i kraft når minst 55 parter, som representerer minst 55 prosent av de globale utslippene, har ratifisert avtalen, tidligst fra 2020 (Regjeringen).
