REPowerEU – EUs nye energiplan

Europakommisjonen har denne måneden lagt frem energiplanen “REPowerEU”. Dette er et verktøy for å løfte EU ut av en kritisk energipolitisk situasjon. Med REPowerEU gjør Kommisjonen det tydelig at russisk gass skal ut av EUs energiportefølje. Istedenfor vender unionen blikket mot alternative energileverandører og energikilder. Norge svarer Kommisjonen med å trappe opp gasseksporten.

Avskjed med russisk gass

En lekket versjon av energiplanen var lenge tilgjengelig på nett. Frem til Russlands invasjon av Ukraina, var Kommisjonens formål å dempe de høye gass- og elektrisitetspriser. Den endelige publiseringen ble derimot forsinket da Russlandinvaderte Ukraina og rokket ved den allerede prekære energisituasjonen. I den endelige versjonen dobler Kommisjonen innsatsen, og tar et kraftig oppgjør mot russisk gass.

I energiplanen står det at gassimporten fra Russland skal kuttes med to tredjedeler på bare ni måneder – altså allerede innen utgangen av 2022.  Innen 2030 skal ikke EU importere russisk gass lengre. Per dags dato står Russland for 45 prosent av EUs gassimport. Å kutte nærmere halvparten av EUs nåværende gassimport betyr en helomvending i det europeiske energilandskapet.

For å få et velfungerende og stabilt energimarked uten Russland, vender Kommisjonen blikket mot andre alternativer. Disse inkluderer blant annet LNG, energisparing, økt produksjon av biometan, flere solcelleanlegg på tak, installering av varmepumper, samt en større satsing på vind- og solkraftsprosjekter. På sikt vil store investeringer i hydrogen sørge for at EU kan stenge den Russiske gasskranen før tiåret er omme.

For øyeblikket rommer gasslagrene nok til å forsyne Europa ut vinteren. Uten et stabilt energimarked i sikte, tar EU grep for også å sikre forsyningen til neste vinter. Europakommisjonen har lagt frem et lovforslag som pålegger medlemsland å garantere minst 80 prosent fyllingsgrad i gasslagrene innen november 2022. Neste år økes kravet til 90 prosent. Kommisjonen har åpnet en høring for lovforslaget om gasslager, som er åpen til 25. mai.

Samtidig er gass er en mangelvare, og det vil bli en utfordring å finne tilstrekkelig gass til en overkommelig pris. Kommisjonen svarer med å opprette en såkalt «Task Force for common gas purchases». Ekspertgruppen vil ha en egen forhandlingsgruppe, som koordinert representerer hele EUs indre marked. På den måten ungår medlemslandene å konkurrere med hverandre på det globale markedet, samtidig som EU blir en mer attraktiv handelspartner for leverandører.

Norge som nøkkelaktør

Norge er en nøkkelaktør i REPowerEU. Kommisjonen peker på økt norsk gassimport som et alternativ til russisk gass. I en pressemelding onsdag 16. mars, meddeler Equinor at olje- og gassfeltene Oseberg og Heidrun kan øke gasseksporten med 1,4 milliarder kubikkmeter i løpet av 2022. Opptrapping av norsk gasseksport tas vel imot på kontinentet, men utgjør fortsatt bare en brøkdel sammenlignet med Russlands eksport på hele 155 milliarder kubikkmeter i 2021.

REPowerEU gjør det samtidig tydelig at Europas energifremtid ikke ligger i fossile energikilder. På sikt skal økt satsing på hydrogen sørge for at russisk gass blir erstattet av grønnere energikilder. Også her vil Norge kunne være til stor europeisk nytte, med god tilgang på rimelig fornybar kraft og høy kompetanse innen prosessindustri. Vi ligger også langt fremme når det kommer til utbyggingen av elektrolyseanlegg. Alle nødvendige forutsetninger ligger altså til grunn for å kunne svare på EUs hydrogenbehov.

Rettferdig omstilling

En ting er å erstatte russisk gass med andre energikilder – en annen er å sørge for overkommelige energipriser. Europakommisjonen legger ikke skjul på at forbrukernes høye strøm- og gassregninger vil vedvare, om ikke stige. Kommisjonen har imidlertid lenge hatt en visjon om en rettferdig grønn omstilling under flaggskipet Green Deal. Eksempler på dette er omfordelende midler gjennom ulike fond, som «Just Transition Fund», «Social Climate Fund» og «Next Generation EU».

For å verne om husholdninger og mikrobedrifter, letter Kommisjonen på statsstøttereglementet og markedsreguleringen av strøm og gass. Her kan du lese VNBs artikkel om det reviderte statsstøtteregelverket.

Ikke uten kontrovers

Selv om Kommisjonen forsøker å kombinere avskjeden til russisk gass med en grønn omstilling, er ikke alle medlemslandene med på laget. I lys av krigen i Ukraina, har flere medlemsland – i hvert fall midlertidig – skrotet planer om å fase ut kull. Tsjekkia, Bulgaria og Romania får store deler av energien sin fra kull, og i dagens marked våger de ikke å fase ut denne energikilden. Den Tsjekkiske kommissæren for energisikkerhet forteller i et intervju at de hadde håpet å komme lenger i utfasingen av kull, men at prosessen er satt på vent på grunn av manglende alternative energikilder. I tråd med samme resonnement, forlenger Belgia driften av atomkraftverk. Etter planen skulle alle atomkraftverk avvikles innen 2025; en periode som nå utsettes til utgangen av 2035.

Krav om fyllingsgrad i gasslagre har også vært under energipolitisk granskning. Alf Ole Ask i Energi og Klima forklarer i sin artikkel at strategien kan bli en gavepakke til Putin. Det er i hovedsak LNG fra Australia, Midtøsten og USA som skal fylle EUs gasslagre før vinteren. Med dagens energimarked, skjer ikke det til en billig penge. Dersom EUs gasslagre ikke fylles opp i løpet av sommeren, vil russiske Gazprom kunne stupe gasseksporten i løpet av vinteren, og dermed sette Europa i en svært anstrengende økonomisk posisjon. Dersom EUs gasslagre fylles med dyr gass, kan Gazprom på den andre siden sette fart på eksporten og selge gassen sin kunstig billig. Europeiske gasselskaper vil da måtte selge unna den dyre gassen de fylte lagrene sine med til et enormt underskudd.

 

Les REPowerEU: Joint European Action for more affordable, secure and sustainable energy.
Les Kommisjonens pressemelding her.