Ris og ros til EØS-utredningen av EFTA-domstolen

27. januar kom EFTA-domstolen med en notis angående den nylig publiserte rapporten om EØS-avtalen og Norges tilknytning til EU gjennom denne. I notisen gir EFTA-domstolen positive tilbakemeldinger om rapporten og sier at den “ønsker velkommen at rapportens hovedbudskap er en positiv vurdering av EØS/EFTA-institusjonene og måten disse har fungert og gjennomført sine oppgaver over de siste 18 årene”.

Samtidig ønsker EFTA-domstolen å forsvare seg mot noen av anklagene og konklusjonene om domstolen i rapporten. Særlig uenig er den i anklagen om at domstolen har for få saker og at domstolen ikke har klart å etablere den nødvendige tilliten og autoriteten som må til for å kunne ha et tettere samarbeid med nasjonale domstoler. Vedrørende det siste punktet mener EFTA-domstolen at virkeligheten ikke samsvarer med påstanden. Norske domstoler har et tett forhold til EFTA-domstolen, og ønsker ofte vurderinger fra EFTA-domstolen velkommen som et supplement og en nyttig ressurs til eget arbeid.

Når det gjelder påstanden om det lave antallet av saker, påpeker EFTA-domstolen at antall saker har økt siden 2010 og tilsvarer en mengde som er forsvarlig i forhold til størrelsen og kapasiteten domstolen har. Domstolen vektlegger også at et lavt antall saker nødvendigvis ikke trenger å være negativt. Få saker betyr at man kan bruke de nødvendige ressursene til hver sak, og at retten kan arbeide mer effektiv. Til sammenlikning med Den europeiske domstolen (ECJ) har EFTA-domstolen proporsjonelt sett samme antall eller flere saker i året, og klarer i tillegg å avslutte saker raskere enn ECJ. En annen grunn til at domstolen har færre saker kan være at ECJ har jurisdiksjon på flere områder enn det EFTA-domstolen har, og i notisen står det at en utvidelse av EFTA-domstolens jurisdiksjon kan bidra til å styrke institusjonen.