Samhørighetspolitikken 2021-2027: Innovasjon og grønn omstilling

De ulike budsjettforslagene rulles i disse dager ut én etter én. Mandag 28. mai la Europakommisjonen frem direktiv for å redusere miljøeffekten av engangsplast, og på tirsdag kom forslag til regelverk og budsjett for EU sin samhørighetspolitikk i perioden 2021-2027. Som vi skrev tidligere er allerede samhørighetspolitikken kjent som en av budsjettaperne i det nye langtidsbudsjettet for den neste perioden.

Enklere regler og et mer fleksibelt rammeverk

EUs samhørighetspolitikk, ofte omtalt som cohesion policy, regional- eller utjevningspolitikk, har som mål å skape territoriell, sosial og økonomisk utjevning mellom EUs regioner. Det er et politikkområde som i mange år har vært høyt på agendaen og utgjør i dag ca. 1/3 av hele budsjettet.

Forrige budsjettperiode rettet fokus mot 11 tematiske mål, disse erstattes nå av følgende fem prioriteringer:

• Et smartere Europa, gjennom innovasjon, digitalisering, økonomisk omstilling og støtte til SMBs.
• Et grønnere og karbonfritt Europa.
• Knytte Europa tettere sammen med bedre infrastruktur.
• Et mer sosialt Europa – som underbygger gode arbeidsforhold, utdanning, kompetanse, inkludering og lik tilgang til helsetjenester.
• Et Europa som står nærmere sine innbyggere – gjennom satsing på lokalt ledende utviklingsstrategier og bærekraftig byutvikling.

Prioriteringene skal rette fokus mot nøkkelområder der Europakommisjonen mener en innsats gagner EU mest. Hoveddelen av midlene vil bevilges til de to første punktene. I tillegg skal det gis rom for mer fleksibilitet i utformingen av enkelte bistandsprogrammer, ved å kunne tilpasse dem til spesifikke regionale behov.

For Europakommisjonen er det viktig å distribuere alle midlene til regionene «så rettferdig som mulig». Alle regionene skal bistås, ikke bare de mindre utviklede. Den nye samhørighetspolitikken identifiserer tre kategorier av regioner; mindre utviklede, overgangsregioner og mer utviklede regioner. Hovedkriteriet for tildeling av midler vil fortsatt være BNP per innbygger, men tilleggskriterier som ungdomsledighet, utdanningsnivå, konsekvenser av klimaendringer og mottak og integrering av innvandrere, skal i større grad gjenspeile virkeligheten i regionene.

CPMR er bekymret

Den regionale lobbyorganisasjonen CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions) er skeptisk til kutt i samhørighetspolitikken, og frykter en fragmentering av samhørighetspolitikken der fondene investeres i et nytt instrument som ikke er rettet mot å oppnå sosial, økonomisk og territoriell utjevning. I tillegg er de bekymret for å miste de maritime grensekryssende samarbeidene, og at regioner med maritim geografisk tilhørighet da vil bli straffet. Samtidig ser de også det positive i Europakommisjonens nye forslag. Det blir færre og enklere regler å forholde seg til i de 7 ulike EU-fondene, og et mer fleksibelt rammeverk for å håndtere midlene. Videre støtter CPMR forslaget om økt EU-støtte til interregionale samarbeid for innovasjon på sub-nasjonalt nivå. CPMR oppfordrer Europaparlamentet og Rådet til å verne om kjerneprinsippene til EUs samhørighetspolitikk i tiden som kommer.

EUs langtidsbudsjett skal til slutt vedtas av Rådet og Europaparlamentet, før den tid kan det komme flere endringer. Det gjenstår derfor å se hvordan samhørighetspolitikken vil se ut i 2021.

 

Les mer om forslaget i rapporten fra EU-delegasjonen her.

Les pressemelding fra Europakommisjonen her.

Les pressemeldingen fra CPMR her.