Sinte bønder i Europa

Det begynner gjerne midt på natten: tutende traktorer kjører innover mot sentrum og vekker Brussels innbyggere. I løpet av dagen sperrer traktorene trafikken, bøndene spruter møkk på bygninger og på veiene, lar kyrne stå i gatene og de brenner både høy og bildekk. I løpet av en måned har det vært to bondeopprør i EUs hovedstad. Det samme har vært tilfellet i flere andre europeiske byer. Bøndene benytter seg av sin demokratiske rett til å protestere, men hva er det de protesterer mot? Hvorfor er bøndene i Europa så sinte?

Økte utgifter, stadig strengere miljøkrav og avgifter er i stor grad grunnen til demonstrasjonene, men frustrasjonen skyldes mer enn dette. Det blir demonstrert av varierende grunner i Europa. I Tyskland demonstrerer bøndene mot regjeringen sitt forslag om å fjerne skattefritaket på drivstoff og kjøretøy for bøndene. I Frankrike er bøndene lei av prispress, skatt og pålagte klimatiltak, mens danske bønder protesterer mot myndighetene og det de påstår er en ensidig, uprofesjonell og ulovlig avgift på CO2 i landbruks- og matproduksjonen. I Hellas blir det demonstrert mot høyere energipriser og økende konsekvenser av klimaendringer, og i Belgia får både EU og den belgiske regjeringen kritikk for økte kostnader, miljøpolitikk samt billig import. Det finnes også flere eksempler i flere europeiske land. Samlet sett gjenspeiler protestene rundt om i EU en felles misnøye blant bøndene over gjeld, prispress, ekstremvær og billig import (Politico 2024). Økte kostnader er noe vi for øvrig ser i hele samfunnet om dagen. Det bøndene derimot opplever som problematisk er at det ikke ser ut til at det blir kompensert mer i form av landbruksordninger og økte inntekter.

EUs holdning

Det har blitt gjort mindre justeringer fra EUs side, som reduksjon av byråkratiske byrder da de mange miljø- og klimalovene oppleves som kompliserende for landbruket. EUs grønne politikk, som ifølge bøndene begrenser landbruket, er i bunn og grunn kjernen i protestene da dette er politikk som i stor grad blir kontrollert på EU-nivå, noe bøndene spesielt er misfornøyde med. Under forrige protest i Brussel 26. februar, diskuterte EUs landbruksministre om de ytterligere skulle forenkle aspekter ved den felles landbrukspolitikken («Common Agriculture Policy» (CAP). Forslagene inkluderte blant annet en forenkling av kravene i henhold til det som er kjent som «Good Agricultural and Environmental Condition (GAEC)»: at alle land har en god landbruks- og miljøtilstand samt fleksibilitet under uforutsette hendelser som for eksempel flom, som i stor grad påvirker bønder og landbruket. Kommisjonen er i tillegg åpne for en nettbasert undersøkelse for bønder slik at de kan gi uttrykk for deres bekymringer.

Irlands landbruks-, nærings- og havsminister, Charlie McCanalouge, uttalte at bøndene er forpliktet til å ha en bærekraftig drift, men at det EU pålegger dem ikke skal gjøre det uoverkommelig for å opprettholde driften, som gjerne er det bøndene har følt på til nå. Det ble videre uttalt at Rådet og Europakommisjonen raskt må jobbe for å sikre at CAP kan oppnå de satte matsikkerhet- og miljømålene, men som samtidig tar hensyn til bøndene slik at det både skal være overkommelig og praktisk for videre drift av landbruket.