Statusrapport: Lisboatraktaten

Etter at irene 2. oktober 2009 stemte “ja” til Lisboa-traktaten har 25 av EUs 27 medlemsland ratifisert traktaten. Alle medlemsland må ratifisere traktaten før den kan tre i kraft. EU mangler fremdeles signaturer fra Polens og Tsjekkias statsoverhoder. Polske myndigheter har dog uttalt at landets president, Lech Kaczynski – etter resultatet av den irske folkeavstemningen, vil undertegne traktaten ”uten forsinkelse”. Dermed ligger Lisboa-traktatens skjebne i stor grad i hendene på Tsjekkias president Václav Klaus.

Hvorfor endret irene standpunkt?

Under folkeavstemningen 2. oktober stemte 67.1 prosent av irene for traktaten, og 32.9 prosent mot, en økning på hele 20.5 prosent for ja-siden fra avstemningen i 2008. Valgdeltakelsen lå denne gang på 58 prosent – 5 prosent høyere enn i juni 2008. ”At rundt 20 prosent av velgerne skifter standpunkt fra nei til ja i løpet av et år, skyldes først og fremst de økonomiske nedgangstider”, sier den norske ambassadøren til Irland – Øyvind Nordsletten.

Nordsletten mener at drastisk endrede rammebetingelser innenfor irsk økonomi og næringsliv er hovedårsaken til at irene nå stemte for Lisboa-traktaten.

”Om enn den keltiske tigeren var i ferd med å miste noe av sin vitalitet allerede i fjor, eksisterte det ennå en følelse av overmot og hybris – illustrert ved at Irland hadde gått forbi Storbritannia i BNP per capita og lå helt i tetsjiktet i EU – som fikk mange til å føle at man ikke hadde noe å tape på å si nei (i fjorårets folkeavstemning). I tillegg førte regjering og ja-siden den gangen en uinspirert kampanje, mens nei-siden var på offensiven med velartikulerte og populære talsmenn”, fortsetter Nordsletten.

Det Irland som gikk til urnene 2. oktober var til kontrast et samfunn preget av den dypeste økonomiske og sosiale krise siden Fristaten Eire kom til på 1920-tallet. Tankene om integrasjon og deltakelse i EUs indre marked og EUs økonomiske og monetære union, som 70 – 80 prosent av den irske befolkningen slutter opp om, ble igjen gjeldene. Også særegne presiseringer og garantier gitt av Det Europeiske Råd i et antall nøkkelspørsmål bidro likeledes til å snu pendelen i favør ja-siden.

Polen og Tsjekkia
Som nevnt innledningsvis ser det nå ut til at Polens president, Kaczynski, vil godkjenne den polske ratifiseringen ”uten forsinkelse”.

I Tsjekkia derimot er situasjonen annerledes. Til tross for at både underhuset- og overhuset har godkjent traktatteksten utsetter stadig EU-skeptikeren Klaus ratifiseringsprosessen. En gruppe senatorer (støttespillere av Klaus) i det tsjekkiske overhuset henvendte seg i slutten av september til forfatningsdomstolen med ønske om en gjennomgang av de særegne garantiene Det Europeiske Råd har gitt Irland. En slik behandling er ventet å ta tre til seks måneder. Det spekuleres i om dette er et spill for å kjøpe seg mer tid frem mot det britiske parlamentsvalget i 2010 – hvor det konservative partiet ligger an til å vinne. Lederen for det konservative partiet, David Cameron, har uttalt at partiet vil ha folkeavstemning om Lisboa-traktaten dersom traktaten ikke er ratifisert av alle medlemsland innen resultatet av det britiske valget er klart. Dermed kan Klaus, om de konservative kommer til makten i Storbritannia i 2010, få en alliert i kampen mot ratifisering av traktaten.

”It is quite bizarre, to say the least, that an international treaty which has now been ratified democratically by all 27 EU national parliaments and the citizens of the only country which has consulted them (albeit, admittedly, at the second attempt) can be held up by a single man whose constitutional powers do not allow him to withhold his signature – although the Czech Constitution does not set any deadline for him to put pen to paper”, skriver European Policy Centre i en rapport.

Veien videre
Det ventes at de europeiske statslederne under det neste EU-toppmøtet 29. og 30. oktober utvider den nåværende Europakommisjonens mandat med opp til to måneder. Det faktum at president José Manuel Barroso har fått tillit til å sitte en ny femårsperiode bidrar til at kommisjonen kan fortsette med ”business as usual” disse to månedene. Samtidig står Rådet fritt til å velge Javier Solanas etterfølger som generalsekretær, en stilling som blir endret til visepresident for Europakommisjonen og ”EUs utenriksminister” dersom Lisboa-traktaten blir ratifisert. Denne stillingen vil erstatte vedkommendes hjemlands rett til en kommissær. Denne løsningen er kompatibel med organisering av et nytt kollegium bestående av 25 kommisærer foruten president og visepresident (altså færre kommisærer enn medlemsland – i henhold til den gjeldene Nice-traktaten), samtidig som løsningen er overførbar til Lisboatraktaten. President Barroso kan da annonsere sin nye kommisjon, og dermed starte den påfølgende høringsprosessen i Europaparlamentet fra midten av november.

Dersom Lisboatraktaten blir ratifisert i Tsjekkia (med forbehold om at også Polen har signert) kan traktaten tre i kraft i løpet av 2010 – under spansk eller belgisk EU-formannskap.

Kilder:

· Irlands ja – en analyse fra Dublin av Øyvind Nordsletten, Norges ambassadør til Irland.

· Irsk JA berger ikke Lisboa av Niklas Kalvø Tessem, Den Norske EU-delegasjonen.

· Lisbon Mission Accomplished? Not yet… av Janis A. Emmanouilidis og Antonio Missiroli, European Policy Centre.

· New Czech move to block EU Treaty, BBCs nettutgave.

· The Treaty of Lisbon, EurActiv.com.