Toppmøtet: Et historisk vendepunkt?

Vest-Norges Brusselkontor deltok denne uken på et oppsummeringsseminar om toppmøtet mellom stats- og regjeringsoverhodene i EU 20.-21.mars, i regi av European Policy Centre (EPC). Toppmøtet i mars kan entre historiebøkene som ett vendepunkt, ikke bare i henhold til EUs relasjoner til Russland men også i forhold til EU som en utenrikspolitisk aktør. Europas økonomiske tilstand, energi og klima var blant temaene på møtet, men situasjonen i Ukraina stod høyest på agendaen.

Ikke overraskende var det situasjonen i Ukraina som dominerte toppmøtet. Som en reaksjon på den eskalerte krisen, ble statsoverhodene enige om en balansert tilnærming som tar sikte på å oppnå tre hovedmål. Det første er politisk og økonomisk støtte til Ukraina, dette inkluderer signering av deler av tilknytningsavtalen mellom EU og Ukraina, samt midlertidig fjerning av toll fra Ukrainas eksport til EU. Det andre målet som ble satt er økt, men begrenset, press på Russland. Toppmøtet besluttet å avlyse et kommende møte mellom EU og Russland, og i tillegg er alle bilaterale møter mellom EU-land og Russland også avlyst. 12 russiske personer er også lagt til listen over personer som får sine økonomiske midler fryst og nektet adgang til EU. Det tredje målet som ble lagt frem var å knytte tettere bånd til andre naboland av EU, spesielt med Moldova og Georgia i tankene. Dette er tiltak som nå skal være med å begrense en videre eskalering av krisen, samtidig er det et signal til Russland om at EU-lederne er åpne for diplomatiske løsninger.

Det er for tidlig å si om denne tilnærmingen vil fungere. Det som er sikkert er at EU og medlemslandene nå fremover må håndtere konsekvensene som følge av denne krisen, samtidig gjenstår det å se hvordan dette vil påvirke EUs rolle som en utenrikspolitisk aktør. 

Toppmøtet diskuterte også en rekke økonomiske og miljøpolitiske spørsmål, men situasjonen i Ukraina kastet en lang skygge over diskusjonen om energipolitikk. Statslederne klarte ikke å komme til enighet om EUs klimamål for 2030. Klare strategier for den europeiske industrielle konkurransekraften ble heller ikke lagt frem. Imidlertid var andre utviklingstrekk særlig viktige: etableringen av den andre pilaren i fremtidens bankunion, etablering av et felles regime for å håndtere sviktende banker, og endringer i EU-regler for beskatning av oppsparte midler.

Toppmøtets overordnede konklusjoner kan lese i sin helhet her

 (Foto: EC Audiovisual Service)