Traktor og taxi i Brussel

I løpet av de siste ukene har vi sett både traktorer og taxier fylle gatene i EU-kvartalet, i håp om å få frem sine synspunkter på henholdsvis lave melkepriser og fremveksten av ”ukontrollerte” drosjeløsninger som for eksempel ”Uber”. Selv om det nok fremdeles er mer vanlig å drive lobbyvirksomhet i blådress enn i kjeledress, er det en nyttig påminnelse om at Brussel er stedet å være for lobbyister i en rekke bransjer.

Svimerkene etter bøndenes brenning av halm under demonstrasjonen er fremdeles synlige i blomsterbedet jeg passerer på vei til jobb, og mange håper nok at også de som styrer EUs landbrukspolitikk ikke har glemt demonstrantenes slagord med det første.

September betyr også oppstart for både politikere og byråkrater etter feriemåneden august. Når det er sagt må vi skynde oss å tilføye at dette året har vært atypisk fordi flyktningkrisen i Europa har krevd mer aktivitet gjennom sommermånedene enn vanlig, for både byråkrater og politikere. Høstens andre toppmøte har allerede funnet sted i Brussel denne uken. Der fortsatte diskusjonene om hvordan EU skal bidra til å løse denne krisen – og noen felles beslutninger ble fattet.

I vårt arbeid for regionen er det viktig å minne om at EU-landene og Norge har mange felles utfordringer, og at tett kontakt og samarbeid kan bidra til å finne gode løsninger som flere kan ta i bruk. Den kritiske situasjonen med tusenvis av mennesker på flukt er et eksempel på en felles utfordring vi gjerne skulle vært foruten. Det er mange tragiske skjebner og behovet for hjelp er så uendelig stort. Høsten 2015 blir en test på hvordan internasjonalt samarbeid kan avhjelpe en stor humanitær krise – og ikke minst om EU-landene sammen kan finne en løsning.

Noen av dere husker kanskje rollefiguren Ally McBeal fra en amerikansk TV-serie. Hvorfor er dine problemer alltid større en mine ble hun spurt en gang, og hun repliserte kjapt: ”De er størst fordi det er mine problemer”. Kanskje vil demonstranter og lobbyister i Brussel svare det samme som McBeal? Brussel er ”alle sakers by”, og en enorm humanitær krise vil ikke være til hinder for at små og store interessegrupper fortsetter å mobilisere for sine respektive saker i EU-hovedstaden. Flyktningkrisen er uten sidestykke, men den er likevel bare en av de mange utfordringene som EU må forholde seg til i sitt daglige arbeid.