Utfordringer og muligheter med en aldrende befolkning

Antallet personer med behov for langtidspleie forventes å stige fra 19,5 millioner i 2016 til 23 millioner i 2030 og 30 millioner i 2050. Europakommisjonen ønsker nå en bred politisk debatt om hvordan den aldrende befolkningen vil påvirke samfunnet vårt, og har i den forbindelse lansert en grønnbok om aldring. Den beskriver konsekvensene av de demografiske endringene, men ser også på hvilke muligheter som ligger i den såkalte “silver economy”. 

I 2018 økte forventet levealder i Europa til 84,5 år for kvinner og 79,1 for menn. Det anslås at levealderen til kvinner og menn vil øke til henholdsvis 90,3 og 86,1 år i 2070, som betyr at rundt 30% av befolkningen vil være over 65 år. Det er en økning på 20% sammenlignet med i dag. Samtidig går fødselstallene ned, og antallet voksne i arbeidsfør alder (20-64) er ventet å synke fra 59% til 51% innen 2070. I 2019 var det i gjennomsnitt 2,9 personer i arbeidsfør alder for hver person over 65 år, men dette tallet vil kunne synke til 1,7 i 2070. På sikt vil det sette offentlige budsjetter under stort press, og det blir vanskelig å opprettholde produksjon og tjenesteyting. Det er også store variasjoner både mellom EUs medlemsland og innad i de enkelte landene.  

Disse tallene illustrerer hvor viktig det er med et inkluderende arbeidsmarked og livslang læring. EU-kommisjonen ønsker derfor å sparke i gang en politisk diskusjon om hvordan man kan få ut det fulle potensialet av en aldrende befolkning, både i form av nye innovasjonsbehov og nødvendige politiske tiltak. Green Paper on Ageing tar for seg de største utfordringene knyttet til aldring, og foreslår en rekke tiltak som kan bidra til å håndtere de sosiale og økonomiske effektene. I tillegg ser den på hvilke muligheter som oppstår med en aldrende befolkning. Grønnboken dekker et bredt spekter av temaer, som aktiv alderdom, kompetansebygging, helsevesen, pensjonssystemer, arbeidsliv og regionale forskjeller.  

Ønsker debatt om pensjonsalder 

Flere av EUs medlemsland har de siste årene sett seg nødt til å øke pensjonsalderen, men det er fremdeles store variasjoner. Kommisjonen ønsker nå en debatt om dette, men vil ikke gi direkte anbefalinger ettersom dette er noe hvert enkelt land bestemmer selv. Grønnboken peker på at et lenger arbeidsliv er en av de mest opplagte løsningene, men understreker samtidig at en omlegging av pensjonssystemet må ta hensyn til omfordeling og rettferdighet. Særlig kvinner er utsatt for en fattig alderdom. Her må man blant annet se på faktorer som økt byrde for kommende generasjoner, pensjonsrettigheter til arbeidstakere som starter å jobbe i ung alder, omfordelingskapasiteten på tvers av inntektsgrupper, beskyttelse av familierelaterte karriereavbrudd og utfasing av spesielle pensjonsordninger. 

Innovasjon og velferdsteknologi 

En aldrende befolking betyr også nye jobbmuligheter. Det gjelder særlig innen helse- og velferdsteknologi, men også andre områder som aldersvennlig boligbygging, turisme og kultur. Ifølge Silver Economy Study fra 2018, vil “sølvøkonomien” vokse med rundt 5% i året. Sølvøkonomi blir definert som de økonomiske mulighetene som oppstår ved offentlig og privat forbruk som er relatert til aldringen av befolkningen, og de spesifikke behovene til personer over 50 år. 

Dagens eldre lever også sunnere og mer aktive liv enn før, og må anerkjennes som en viktig ressurs i samfunnet. Kompetanseheving og livslang læring vil derfor være sentralt for å utnytte det fulle potensialet av en aldrende befolkning. I tillegg bidrar mange aktivt i samfunnet selv om de ikke lenger er yrkesaktive. Tall fra EU viser at en femtedel av personer i aldersgruppen 65-74 år deltar i frivillige aktiviteter. I løpet av det siste året har også mange pensjonerte leger og helsearbeidere returnert til arbeidslivet for å bistå i håndteringen av koronapandemien.  

EU-kommisjonen understreker viktigheten av å finne den rette balansen mellom bærekraftige løsninger for velferdssystemene og å styrke solidariteten mellom generasjoner.  

Grønnboken er for tiden ute på høring, og frem til 21. april kan du bidra med dine innspill. Kommisjonen vil vurdere mulige politiske tiltak basert på tilbakemeldingene. 

Les grønnboken i sin helhet her.
Se faktaarket her. 

 

Illustrasjon © Europakommisjonen